Historie

Dvergpinscheren er en gammel tysk rase avlet ned i størrelse fra den opprinnelige tyske pinscheren. I gamle arkiver finner vi rasen omtalt for første gang her i landet da Dronning Maud kom til Norge i 1905 med en dvergpinscher fra England. Rasen var da blitt veldig populær på Kontinentet. Interessen steg særlig etter at den Tyske Pinscherklubben ble stiftet i 1895, og et organisert arbeid for utvikling av rasen var kommet i gang.

De to første utstilte eksemplarer av rasen i Norge finner vi i 1911, med senere stigende popularitet og antall frem til 1970-80.

Beskrivelse

Dvergpinscheren er en liten, kvadratisk hund. Ideelt sett skal den være 25-30 cm høy ved skuldrene og 4-6 kg. Rasen skal se ut som en forminsket utgave av den større pinscheren, som den er avlet ned fra. De har ører som enten står rett opp eller henger ned.

De er livlige, humørfylte, lettlærte og kreative. De har fortsatt en god del vaktinstinkt i seg,(varsler når det kommer folk) som det er viktig å ikke forsterke. Dvergpinscheren er generelt noe reservert overfor fremmede, men redde eller nervøse skal de ikke være. Når man har en rottejeger i huset er det også viktig å planlegge og ta sine forholdsregler hvis huset rommer andre smådyr.
Aktivitetsnivået er ganske høyt, men det er viktig å ikke prøve å slite dem ut fysisk. Det blir det belastningsskader av senere, samt at man får en veldig stresset hund. Sånt blir det fort både atferdsproblemer og helseproblemer av. En dvergpinscher kan like veldig mange aktiviteter. Mange driver med agility, lydighet, går spor (noe alle hunder liker og er flinke til) Kreativitet og vilje til å se hva hunden liker gir mange muligheter til utfoldelse.

Dvergpinscheren er en veldig sunn og frisk rase. De øyelyses og kneleddssjekkes og vi ser noe hudproblemer (demodex). Mye er det ikke, men vi ønsker å bevare rasen sunn og frisk. Derfor testes alle avlsdyr og vi oppmuntrer til å helsesjekke alle valper også, uansett hva slags liv de lever.

En så liten og pen hund som dvergpinscheren har lett for å bli sett på som et leketøy, men det er den ikke. De er like mye hunder som en stor rase og har like mye behov for å være ”hund”. Noen liker store og andre liker små, men vi må aldri glemme at dette er hunder og de har sine behov for å ha et godt liv.